Taxinæringen – bryr de seg?

Noen tjenester er der bare. De er noe vi alle trenger innimellom. Kanskje er de ikke i stand til å begeistre oss i hverdagen, men like fullt, de er nødvendige, og de er der. For meg er bruk av taxi en slik tjeneste. Enten det er hjem fra sommerfesten, i all hast for å nå et fly, eller med min kjære på vei til byen en lørdags kveld. De er der.

Det jeg innimellom lurer på, er hva taxinæringen setter som kriterier for en god taxitur. Og er dette de samme kriteriene som kunden evaluerer dem på? Hva kan man forvente?

Jeg vet heller ikke hva som er kriteriene for å bli taxisjåfør. Hva lærer de i inngangen av yrket? Kan man få ikke bestått på noe når man nærmer seg ferdig utdanning?

Jeg vet ikke.

Det jeg derimot vet, er at mine subjektive ønsker for turen endrer seg etter tidspunkt og situasjon. Jeg har likevel noen grunnleggende ønsker.

Punktlighet
I den grad jeg har forhåndsbestilt en taxi ønsker jeg at den skal komme til avtalt tid. Ikke fem minutter etter, men absolutt heller ikke før. Særlig ikke på morgenen. Taxiselskapene sender meg nå ofte en melding når de er på vei, uten at jeg vet hvor langt de er unna. Og plutselig står de der. Da får jeg også en melding, ofte syv minutter før avtalt tid. Dette er for meg definisjonen på stress kl. 05.30 på morgenen.

Kjemi
Jeg vil at sjåføren skal oppnå kjemi med meg. Det betyr ikke at han eller hun skal prøve å komme i prat med meg, eller være ekstra blid og hyggelig. For meg betyr det at vedkommende skal ta mine signaler når jeg setter meg inn i bilen. Noen ganger vil jeg prate, andre ganger ikke. For en stakket stund ønsker jeg at taxien er mitt rom, ikke sjåførens.

Trygghet og komfort
Som menn flest er jeg skeptisk til å sitte på når andre kjører. Jeg vil derfor at sjåføren holder fartsgrensen og ikke utsetter meg, eller andre, for fare. Det er sjelden jeg er redd i taxi, men ofte gjør kjørestilen til sjåføren det ukomfortabelt å sitte på.

Stedskunnskap
Skal jeg hjem, vet jeg stort sett hvor det er. Skal jeg imidlertid til et sted som er nytt for meg, ønsker jeg at sjåføren har den kunnskapen. Om han ikke vet, er det også greit. Da vil jeg gjerne vite det, samt forholde meg til taksameteret deretter.

Og til sist.

Høflighet
Jeg vil at de jeg betaler for å bringe meg og mine fra A til B skal være høflige. Kall meg gjerne gammeldags, men jeg liker at de hilser, åpner døren, spør om det er OK at vi hører på P4 (og skrur av når jeg prater i telefonen), diskuterer politikk, tar inn/ut bagasjen og gir meg noe hardt å signere mot.

Det er hva jeg ønsker. Du ønsker kanskje noe annet.

Taxinæringen er en stor næring som lever av å levere tjenester vi alle trenger innimellom. Jeg har mange taxiturer i løpet av et år, og opplever stor variasjon fra tur til tur. Og ikke blir jeg spurt om hva jeg synes.. Jeg er jammen meg ikke sikker på om sjåføren vet hva han eller hun skal prestere på heller.

Jeg skulle ønske at alle Norges taxiselskap kunne love noe. Og be om å bli evaluert.

Det hadde nok vært bra for kunden – og dem.

Nye innlegg

Skriv inn og trykk Enter for å søke